Grådighet

 
 


” Dette er et bytte som kan betale kuler og krutt for en tolv måneders krig”, sa den engelske admiral Sandwich.


Etter slaget ved Lowestoft forventet engelskmennene en lett krig. De regnet som i den første anglo-nederlandske krigen i 1652-1654, med å kunne berike seg på nederlendernes bekostning. Engelskmennene mente at den beste måte å overta den nederlandske delen av verdenshandelen, var å slå Nederlands flåte. Et stort antall kaperbrev skulle i tillegg sikre engelskmennene de mange nederlandske skipene, sette dem i egen skipsfart og dermed få den engelske økonomien til å blomstre.


Under sitt opphold i København overtalte Talbot kong Fredrik 3. til å angripe de nederlandske skipene som søkte ly i det nøytrale Norge, og det ble inngått en avtale. Siden Nederland var alliert med Danmark-Norge hadde nederlandske skip ordre om å legge inn til norske havner i tilfelle fare for engelske angrep. Kong Fredrik ga i avtalen carte blanche for engelskmennene til å angripe de nederlandske skipene i Bergen. Til gjengjeld skulle byttet deles mellom de to landenes monarker.


Den engelske marine ble nå mobilisert for å erobre mest mulig av de nederlandske verdiene som befant seg i norske havner. Våren 1665 lå en rekke nederlandske handelsskip fra Smyrna og Vest-India for anker i Bergen og andre norske havner. Det viktigste var allikevel at man forventet at en flåte med skip fra de nederlandske koloniene i Østen, lastet med flere års nederlandsk fortjeneste, ville samle seg i Bergen i vente på konvoiering hjem med nederlandske krigsskip.