Slaget

 
 

Den 2. August 1665 opprant med sønnavind og regn. Dette skulle senere vise seg å få betydning for slaget. I løpet av natten hadde engelskmennene trukket sammen sine skip i en halvmåne-formet bue mellom festningen og Tollboden. Den norske major Christian Holberg avverget et engelsk forsøk på å skape en god slaglinje ved å hogge trossene engelskmennene satte fast i Tollbodkaien. De engelske skipene hadde allikevel sperret Vågen og linjen ble holdt med varpanker og trosser mellom skipene. I første linje fra øst lå 7 skip (Nordligste batteri på Nordnes), mot batteriene på Nordnes lå ett skip ved Tollboden lå to skip. Nord I front mot Bergenhus og batteriene på Sverresborg lå tre skip. Bak hovedlinjen lå to brannskip foran Nordnes-pynten. I tillegg lå fire mindre engelske skip for seil på Byfjorden.


































Skipsplasseringen om morgenen 2. (12.) august 1665


Schouten forteller at det ble skutt med over 400 kanoner fra de britiske skipene, men at de gjorde liten skade. Mange kanoner ble samlet på den siden av skipene som lå mot de nederlandske skipene for å brukes i kampen. Tyngden av de mange kanonene førte til at de engelske skipene ble liggende skjevt i vannet (derav uttrykket slagside). Dette kan ha ødelagt vinkelen på skuddene. Sønnavinden var også svært uheldig for engelskmennene idet kruttrøyken fra kanonene drev inn over skipene deres og blindet kanonmannskapene. De to første engelske salvene drepte to nederlendere og fire på festningen. Det tok tid før nederlenderne skjøt tilbake. Ahlefeldt prøvde deretter å heise hvitt flagg uten nytte. Derfor begynte de norske festningene å skyte. Først fra Sverresborg, deretter fra festningen og til slutt fra Nordnes.



















Engelske skip i kamp med bergenske kanoner.


To timer ut i trefningen tok det fyr i en kruttønne på batteriet hvor både kommandant Cicignon og general Ahlefeldt sto.  To mann ble drept, mens flere ble såret, deriblant både Ahlefeldt og Cicignon. I løpet av kampen ble både kanoner og ammunisjon kjørt i land fra de nederlandske skipene og brukt til å befeste byen ytterligere. Etter en tids ildgivning traff ilden fra festningen fortøyningene/kablene som bandt den engelske førstelinjen sammen. Dette skapte engelsk forvirring og tvang skipene på retrett for at de ikke skulle seile inn i hverandre.























Engelske skip utenfor Nordnes


Da de engelske skipene var kommet utenfor nederlandsk rekkevidde, fikk de en bredside fra Nordnes. Flere engelske skip ble t gjennomhullet og noen drev av. Mange engelskmenn mistet livet. Klokken halv ti om formiddagen trakk engelskmennene seg tilbake og seilte ut Hjeltefjorden. Under retretten ble tre av deres skip stående på skjær. Resten fortsatte til de om kvelden la seg til ankers ved Herløe (Herdla). Admiral Teddiman selv anslo nøkternt tapet til 400 mann, døde og sårede.