Øyenvitneskildringer til slaget

 
 

Det er interessant å se hva de ulike partene i kampen hadde å fortelle i etterkant, noe er et godt eksempel på hvordan ulike øyne kan oppfatte samme situasjon.


























Synkeferdig nederlandsk skip på vågen etter slaget



Schouten kunne fortelle om mer enn 500 engelske falne, og et par hundre sårede. Han beskriver i malende ordelag hvordan de engelske likene ble kastet over bord og siden plyndret av nordmenn, eller rodd i land i nattens mulm og mørke og lagt i hauger i grøfter bak berg og knauser. Schouten nevner 30 døde og ca. 70 sårede nederlendere. Han hevder også at slaget nesten var over til nederlendernes fordel da befestningene begynte å skyte.


















General Ahlefeldt kunne fortelle om nærmere 100 døde nederlendere. Han rapporterer om flere hundre skadede hus i byen, men ”kun” om 11 drepte. Ahlefeldt berømmer i sin rapport offiserer og mannskaper på festningene som han gir hovedæren for seieren over engelskmennene.


John Wilmott (Rochester), om bord på ett av de engelske skipene, kunne fortelle at 4-5000 dansker angrep den engelske flåten, men ble slått tilbake av de tapre engelskmennene. De engelske på sin side mistet ifølge ham kun 200 mann.


Clifford mener det var festningens ild som ødela slaget for engelskmennene. Den skjøt over trossene som bandt de engelske skipene sammen på linje. Da linjen ble brutt ble det uorden i den engelske flåten, og den ble tvunget å trekke seg tilbake. Under tilbaketrekningen fikk de så i tillegg «det glatte laget» fra batteriene på Nordnes, slik at mange engelske ble drept.





















Thomas Clifford mente det var festningens skyld at engelskmennene tapte slaget.


Et annet øyenvitne slottspresten Thamson, mente det var festningens fortjeneste at engelskmennene måtte ta flukten og at nederlendernes skudd for det meste bommet. I hans lokalpatriotiske fremstilling berettes at kommandant Cicignon roste borgernes bragder:


” ... De [borgerne] var nu ferdig til at gaae med Ære til sit Hiem,

Da Commandanten til dennem kom her frem

Han takkede dem kierligen og deres Mod ophøyed

Han over deres Tapperhed udviiste sig fornøyed,

Han sagde at det dennem til en Ros og Ære var,

At de villig bruge lod til deres Stads Forsvar”